Julekalender, 24. desember

24. desember: Harpe

Ved en inkurie ble ikke siste del av julekalenderen postet i går! Det beklager vi, og bringer herved siste kalenderluke. Bak den skjuler selvfølgelig harpen seg.Harpens behagelige klang ble antakelig først hørt i Asia. I Sumer, i det som dag er Irak, har man funnet harper fra ca 3500 fvt. Gjennom årenes løp fant de også veien til Europa. Den bayerske instrumentmakeren Jakob Hochbrucker introduserte pedaler i 1697 som senere ble videreutviklet til de digre konsertharpene man finner i moderne symfoniorkestre. Dermed ble det også mulig å spille kromatisk på harpen.I løpet av 1800-tallet fant veien inn i orkesteret - eller, egentlig en stund før. En early adapter var selveste Handel. Hans konsert for harpe og orkester ble lenge antatt egentlig å være skrevet for orgel, men dengang ei.https://youtu.be/b8vMHTvdoEQ

23. desember: Saksofon

Saksofonen er mest kjent som et ikonisk jazzinstrument, men spilles i en rekke forskjellige sammenhenger, også i orkesteret.Saksofonen ble oppfunnet tidlig i 1840-årene av den belgiske klarinettisten og instrumentmakeren Adolphe Sax og er oppkalt etter ham. Instrumentet ble raskt tatt i bruk både i små konsertensembler og i militærkorps. Derfra fant saksofonen veien inn i jazz og populærmusikk. I tillegg til de vanlige sopran, alt tenor og baritonsakfononene finnes det varianter av instrumentet i alt fra sopranissimo til subkontrabass.Komponister som Bizet, Berlioz og Verdi brukte saksofon i sine komposisjoner, mens Claude Debussy og Jacques Ibert er blant dem som har skrevet solopartier for instrumentet. Et eksempel på det er Debussys Rapsodi for orkester og saksofon.

22. desember: Hardingfele

Hardingfela er et unikt norsk instrument som mer en noe annet har blitt selve symbolet på folkemusikken, og gjennom det også på nasjonal kultur. Det inngår for eksempel i flere norske kommunevåpen. Men i orkester? Joda, hardingfela kan spilles sammen med orkester også.Den eldste kjente hardingfela ble trolig laget i 1651 av Ole Jonsen Jaastad fra Ullensvang i Hardanger. Derfra spredte den seg ut over store deler av landet, og via utvandring også til blant annet USA.Hardingfelas forhold til kirka var lenge anstrengt. Lenge ble den forbundet med djevelskap. Gode spillemenn kunne ha lært kunsten av nøkken, eller av djevelen sjøl, og musikken ble forbundet med dans og umoralsk opptreden. På 1800-tallet hendte det at hardingfeler ble brent.Hardingfela kan for de uinnvidde se ut som en litt fancy fiolin, men det er viktige forskjeller mellom de to instrumentene. Hardingfela er karakterisert av de underliggende resonnansstrengene, som gir det sin særegne lyd. Den spilles med en annerledes teknikk enn en vanlig fiolin og med et eget repertoar, altså folkemusikken.Som regel lever dermed hardingfela og strykeorkestret i hver sin verden. Men det hender de møtes, ofte med svært vellykket resultat. Det mest kjente eksempelet på det er nok filmmusikken fra Ringenes Herre, der hardingfela hører til ledemotivet for Rohan, selv om fela her ikke gjør et altfor stort nummer ut av sine særegenheter.En annen komponist som har gjort bruk av hardingfela er Geirr Tveitt, som skrev to konserter for Hardingfele Og Orkester. Her er tredje sats av den andre konserten.

21. desember: Kontrabass

Hva ville vel orkesteret vært uten kontrabassen? Dette er det største og dypeste av strykeinstrumentene (om man ser bort fra eksotiske rariteter som oktobassen, som sjelden blir brukt). Kontrabassen har vært en del av orkestermusikken siden begynnelsen av 1600-tallet og danner en solid grunnmur i stryke- og symfoniorkesteret. Den er også mye brukt i blant annet jazz og blågress-musikk, samt i den tidlige rocken. Her ligger fokus på å plukke eller slå på strengene snarere enn å spille med buen.

Med sin grunnmur-funksjon ble det lenge skrevet lite musikk der kontrabassen ble brukt som soloinstrument. Likevel finnes det et utvalg kontrabasskonserter og orkesterverk der kontrabassen får viser fram sine melodiske kvaliteter. Den første kontrabasskoserten man kjenner til ble skrevet av Haydn, men har gått tapt, antakeligvis i en brann.

For å oppleve kontrabassen i orkestersammenheng kan man kan man i stedet for eksempel høre på basskonsertene til Giovanni Bottesini, som i sin tid var kjent som "kontrabassens Paganini". Flere av verkene hans var lenge regnet som uspillbare på grunn av de store kravene de stiller til teknikk og virtuositet. Her er hans Gran Duo Concertante. Den ble skrevet for to kontrabasser og orkester, men den ene kontrabasstemmen spilles ofte av en fiolin.

20. desember: Pikkolofløyte

Pikkolofløyte kalles ofte bare pikkolo, selv om det også finnes pikkolofioliner, oboer, klarinetter, trompeter og så videre. Ordet brukes også om en assistent på et hotell eller (på engelsk) en restaurant, men det betyr altså rett og slett liten. På italiensk kalles pikkolofløyta gjere ottavino, ettersom den klinger en oktav høyere enn skrevet, og er dermed den høyeste av treblåserne.Fløyter av liknende type har tidligere blitt brukt i militære sammenhenger ettersom den skarpe tonen kunne høres over bråket på slagmarken, mens de første bruken i orkestersammenheng kan spores til Jean Philippe Rameau i 1735.Et eksempel på pikkolofløyta som soloinstrument kan man finne i Vivaldis pikkolokonsert i C-dur, RV 443. Vent litt, tenker du kanskje. Her er det noe muffens. Vivaldi skrev jo denne konserten allerede i 1728! Det stemmer, men den ble opprinnelig skrevet for sopranino-BLOKKfløyte. Pikkolofløyta har sneket seg inn i ettertid.

19. desember: Celesta

Celesta er avledet av ordet for himmelen, og himmelsk er kanskje ikke en dårlig beskrivelse av den klokkespilliknende klangen til dette tangentinstrumentet.Celestaen er et ganske nytt instrument, oppfunnet i 1886 av franskmannen Auguste Mustel. Det som regnes som forgjengeren, typofonen, dukket opp noen tiår tidligere.Tsjaikovskij regnes som den første store komponisten som brukte celestaen sammen med et fullt symfoniorkester. Et av de best kjente eksemplene på celesta i fri dressur finner vi i Sukkertøyfeens dans fra Nøtteknekkeren. Senere har ikke minst mye filmmusikk gjort bruk av celesta:https://youtu.be/U7IV3rOvEQs

18. desember: Gong

Gong, eller gong-gong, er et instrument som høres akkurat ut som det heter. Instrumentet har sin opprinnelse i Burma, Kina, Java and Annam (i dagens Vietnam), der de har vært brukt i lang tid.I vestlig orkestermusikk skiller man mellom gongen, som er stemt og gir en tydelig identifiserbar tone, tam-tamen, som i motsetning til gongen lager en mer støypreget kræsj uten en tydelig tone.På slutten av 1700-tallet fant både gong og tam-tam veien til det europeiske orkesteret. Ifølge Berlioz er gongen velegnet for "sørgescener eller for en dramatisk framvisning av ekstrem frykt". Komponister som Tsjaikovski, Mahler, Sjostakovitsj, Rachmaninoff og Prokofiev gjorde god bruk av gongen som orkesterinstrument.En som gjorde særlig kreativ bruk av gongen er den franske komponisten Olivier Messiaen. I Des Canyons aux étoiles, skrevet for å feire tohundreårsdagen til den amerikanske uavhengighetserklæringen, bruker han et sett gonger stemt i ulike tonehøyder. I tillegg bruker stykket blant annet en vindmaskin, en raslende metallplate som skal etterlikne lyden av torden, og en geofon , en tromme fylt med tusenvis av blykuler, oppfunnet av Messiaen selv.https://youtu.be/iqYZAJ3_iNM

17. desember: Horn

Horn, valthorn, waldhorn, fransk horn, cor de chasse. Kjært barn har mange navn!Hornet skiller seg fra andre messsingblåsere på flere måter: det er som regel stemt i F, ventilene opereres med venstre hånd, klokkestykket peker bakover og en del av spilleteknikken innebærer å stappe hånda inn i det. De fant veien inn i orkesteret og i militærmusikken via jakthorn. I likhet med de fleste messingblåsere var hornistene til å begynne med begrenset til naturtoneskalaen, før først utskiftbare bøyler og etter hvert ventiler ble en del av instrumentet.Hornet har en rund, fyldig og vakker klang, i tydelig kontrast til for eksempel den skarpere trompetklangen. Hornstemmer gir derfor en tydelig karakter til musikken, noe komponister har visst å utnytte. Ikke minst i romantikken spilte horn en viktig rolle i å gi musikken patos og ta-ta-ta-faktor.Et eksempel på det er Wagners berømte valkyrieritt, fra operaen Valkyrien som er den andre av fire operaer i Wagners syklus Der Ring des Nibelungen, hvor både horn, tromboner og andre messingblåsere er med på å gi musikken karakter.https://youtu.be/GGU1P6lBW6Q

16. desember: Xylofon

Xylofonen har vært redningen for mange lærebokforfattere i norsk når de har trengt et ord som begynner på X.Xylofonen er et melodisk slagverksinstrument av tre. I dag finnes det også moderne varianter i fiberglass eller plast. Ordet blir iblant brukt til å beskrive alle slags melodiske slagverksinstrumenter som egentlig har sine egne, litt mindre kjente navn, som marimba, balafon, klokkespill, og så videre. Melodiske slagverksinstrumenter av denne typen finnes over hele verden med navn som pattala, ranat, gambang, mbila og så videre.Ordet betyr "lyden av tre" eller "stemmen av tre". Den tidligste xylofonen man kjenner til stammer fra 800-tallets Sørøst-Asia.(Min lærebok i norsk, som ga meg setningen 'Xanthippe spiller xylofon', er altså feil. Xanthippe var gift med Sokrates og levde rundt år 400 f.kr. Man kjenner imidlertid til xylofon-liknende instrumenter som strekker seg flere tusen år tilbake.)Første gang vi finner instrumentet i vestlig symfonisk musikk er i Camille Saint-Saens’ orkesterverk Danse Macabre i 1874.https://youtu.be/YyknBTm_YyM

15. desember: Piano

Pianoet het opprinnelig gravicèmbalo con piano e forte, eller pianoforte, som altså betyr cembalo med svak og sterk. I motsetning til barokkens cembalo kunne nemlig pianoet spille både svake og sterke toner. Italieneren Bartolomeo Cristofori sto for denne nyvinningen i 1698.Pianoet bygget på tidligere tangentinstrumenter. Varianter av pipeorgelet hadde vært i omløp siden antikken, og folk hadde spilt klavikord i hvert fall siden senmiddelalderen. Men pianoet laget lyd ved at at strengene blir slått med små hammere, dekket i filt eller lær.Det sies at selveste Johann Sebastian Bach ikke var imponert da han så pianoene til Gottfried Silbermann, som bygget på Cristoforis design blant annet ved å legge til pedaler. Bach mente de høye tonene var for puslete. Etter hvert må han ha blitt fornøyd, for han ble etterhvert delaktig i å selge Silbermanns pianoer.I dag brukes pianoet til alt mulig. Det er et soloinstrument og et helt lite orkester i seg selv, det finnes overalt i populærmusikken og spiller en bærende rolle i små og store ensembler (her inkluderer vi også flygelet, som heter grand piano på engelsk). Mange musikere, uansett hvilken instrument de spiller, kan i hvert fall litt piano. Pianoet har selvsagt også sin plass i orkestermusikken, selv om det får en ganske stemoderlig behandling i vårt viktigste kildemateriale, "Den store boken om symfoniorkesteret".Heldigvis har vi også organiske kilder, i form av opptil flere komponister på UNOF-kontoret. Bruken av piano som orkesterinstrument i Petrusjka av Stravinsky er nydelig, sier en av dem. Så her får dere den!

14. desember: Kontrafagott

Vi har kommet til en riktig brumlebasse av et instrument, nemlig kontrafagotten! Kontrafagott er det dypeste instrumentet i treblåserfamilien, med en vakker basstone og et utseende som for de uinnvidde kan minne om en sammenrullet pølse.Den eldste kontrafagotten man kjenner til stammer fra 1714. Instrumentet var lenge preget av en svak tone og dårlig intonasjon, før en del tekniske endringer på slutten av 1800-tallet ga kontrafagotten sin moderne form.Kontrafagotten er først og fremst brukt i store symfoniorkestre, og har en svært begrenset sololitteratur. Vi har funnet fram Was mit den Tränen geschieht av Stephen Hough, skrevet for pikkolo, kontrafagott og piano.Ma mère l'Oye av Ravel, Merkur og Uranus i Holsts Planetene eller Stormen av Arne Nordheim er eksempler på orkesterverk som gjør god bruk av kontrafagott.https://youtu.be/eqOLWfDxPNU

13. desember: Bratsj

13. DESEMBER: BRATSJBratsj kalles viola på engelsk og italiensk. Begge navnene er avledet av viola da braccio (arm-viola, da i motsetning til viola da gamba, bein-viola).Bratsjens er større enn fiolinen, og har en er dypere og mer overtonemettet klang. Teknikken for å spille på den skiller seg også fra fiolinen på enkelte punkter, og stemmene er skrevet med altnøkkel.Bratsjens historien henger tett sammen med fiolinens, men bratsjister var lenge primært henvist til å spille utfyllende harmonier og hadde lite selvstendig melodisk materiale skrevet for seg. Det er kanskje også grunnen til at bratsjen har blitt utsatt for en del godmodig mobbing fra andre instrumentgrupper i orkesteret.Det har imidlertid også vært skrevet flust av vakker bratsjmusikk opp gjennom musikkhistorien, hvis man ser etter. Hector Berlioz blir iblant kreditert for å ha markert starten på et comeback for bratsjen, med verket Harold i Italia fra 1834 med en gjennomgående bratsjsolo for en Stradivarius-bratsj som Paganini eide. Flere komponister kastet seg på. Både Wagner, Brahms og Mahler var svært oppmerksommet på bratsjens musikalske egenskaper, og fra det 20. århundret og framover finnes det mye spennende bratsjmusikk.Men, altså: Berlioz!

12. desember: Skarptromme

Skarptrommen har navn etter den skarpe og gjennomtrengende stakattolyden den lager, som har gjort den til et populært instrument i en rekke sjangre og ensembler. Forgjengere til skarptrommen ble brukt soldatkompanier i senmiddelalderen og renessansen. I dag er den en selvsagt og sentral del ikke bare av korpsmusikk, men også jazz, rock, pop- og storbandmusikk - og selvfølgelig orkestermusikk.Den franske komponisten Maurice Ravels verk Bolero, skrevet for den russiske danseren Ida Rubinstein for snart hundre år siden, er kanskje den aller mest berømte bruken av skarptromme i orkestermusikk, med sitt rytmiske motiv som spilles uavbrutt 169 ganger gjennom stykket.https://youtu.be/s_pSJOkmYBA

11. desember: Trompet

I dag er det trompetens tur! I sin enkleste form er en trompet rett og slett et rør man blåser i, og lager lyd med å la leppene vibrere mot røret. Man har blåse i ulike varianter av dette i tusenvis av år. De eldste trompetene man kjenner til ble funnet i Tutankhamuns krav og skriver seg tilbake til 1500 fvt. Trompetene skrev seg inn i historien, eller i hvert fall mytologien, da de ble brukt til å rive ned Jerikos murer. Fra senmiddelalderen av begynte man å bruke dem i musikalske ensembler.Trompeten har lenge vært begrenset til å spille én overtoneserie. Etter hvert begynte man å eksperimentere med klaffer eller løse rørdeler for å gi instrumentet større fleksibilitet. Mot slutten av 1700-tallet fantes trompeter som kunne spille en diatonisk skala, og på begynnelsen av 1800-tallet kom ventilene som gjorde trompeten til et virkelig kromatisk instrument.I dag er trompeten et allsidig instrument som spiller en særlig viktig rolle i korps- og storbandmusikk, i jazz, som fanfareinstrument, og i folkemusikk på Balkan og i Latin-Amerika. Men også i orkesteret har trompeten sin plass. Hector Berlioz klaget i sin tid over at "til tross for des opphøyde vesen og karakteristiske tonekvalitet, er det få instrumenter som har blitt mer degradert", men det har etter hvert blitt skrevet mye vakker trompetmusikk, både soloverk og orkesterverk der trompeten spiller en sentral rolle.Her får dere oppleve trompeten i ensom majestet, i Fanfare for the Women av den amerikanske kompoisten Libby Larsen.https://youtu.be/OMuswn1VVSs?t=38

10. desember: Pauker

Vi har kommet til paukene! Pauker, eller timpani (timpano i entall), er digre trommer, tradisjonelt av kobber, utstyrt med pedaler og som spilles med køller. Noen velplasserte paukeslag kan gi patos og bravur til enhver musikk.Trommer av denne eller liknende type har eksistert i ulike kulturer og kan spores tilbake til antikken. De fant veien til det europeiske orkesteret via Midt-Østen, etter først å ha blitt brukt i ulike militærseremonier.Noen tidlige eksempler på skrevet orkestermusikk for pauker ser vi blant annet hos Monteverdi og Bach. På 1800-tallet ble paukene utstyrt med pedaler, som åpnet opp nye muligheter. Beethoven og senere Berlioz var blant dem gjorde mye for å utvikle paukene som et instrument med en selvstendig stemme.Vi skal la Beethoven og hans 9. symfoni, 2. sats stå som et eksempel på hvordan paukene kan få orkesteret til å tordne.https://youtu.be/iwIvS4yIThU

9. desember: Klarinett

Klarinett! Ikke la deg lure av størrelsen eller den fløyelsmyke tonen, i dette lille instrumentet skjuler det seg stor sprengkraft.Både etymologisk og musikalsk henger klarinetten sammen med trompeten. Det kan kanskje virke overraskende, men nå skal dere høre:I barokken sørget blant andre Bach og Handel for å gjøre livet vanskelig for trompetere, med passasjer som var vanskelige å spille på trompetene som ennå ikke hadde utviklet ventiler. Trompeterne måtte derfor spille høyt i registeret, der tonene man kunne produsere på barokktrompetene lå nærmere hverandre. Å spille på denne måten ble kalt clarino. Etter hvert ble funksjonen overtatt av klarinetten, som altså da betyr en liten clarino.Det er den ene teorien. Den andre at ordet kommer fra en diminutivform av clarin, som på gammelfransk betyr obo, som den også overtok en del av funksjonene til.Hvordan det nå var med det, oppsto klarinetten rundt 1700, og knyttes til instrumentmakeren Johann Christoph Denner fra Nürnberg i dagens Tyskland. Til å begynne med hadde klarinettene bare én klaff, som etter hvert vokste kraftig i antall.Det nye instrumentet ble brukt til militærmusikk, og ble en fast del av orkesteret under wienerklassisismen. Klarinetten er også et mye brukt folkemusikkinstrument i en rekke land, særlig i Øst-Europa. Instrumentet spilte dessuten en helt sentral rolle i utviklingen av jazzen, før klarinettens funksjon i denne sjangeren etter hvert ble overtatt av saksofonen.For å presentere klarinetten har vi valgt ingen ringere enn Wolfgang Amadeus Mozart og hans klarinettkonsert i A-dur:

8. desember: Cello

I dag har vi kommet til et kjent og kjært instrument: celloen!Navnet kommer av violoncello, som egentlig betyr liten violone (violonen, som gav opphav til kontrabassen, var et svært stort instrument, og betyr igjen stor bratsj). Celloen ble først utviklet på slutten av 1600-tallet, og fant den formen vi kjenner den under i dag midt på 1700-tallet. Samtidig utviklet den seg fra primært å ha en støttefunksjon som bassinsstrument til at komponister ga celloen stadig mer individuell musikk.Den store og varme tonen har ikke bare gjort celloen er en del av grunnmuren i orkesteret, men også til et populært soloinstrument eller som del av ulike kammermusikkkonstellasjoner. Celloen dukker også stadig opp i populærmusikken.For å oppleve noe av det man kan få til med lyden av en cello, man man for eksempel høre på den finske samtidskomponisten Kaija Saariahos cellokonsert Notes on Light.https://youtu.be/hQSV5qFv_T0

7. desember: Fløyte

Fløyte er et av verdens aller eldste instrumenter. Ordet brukes om et stort utvalg rør med hull som man lager lyd ved å blåse i, fra de små fløytene fotballdommere bruker, leirgjøker, panfløyter og blokkfløyter. Felles for alle fløyter er at tonen dannes ved at en luftstrøm treffer en kant og setter i gang svingninger i en luftsøyle i et rør.I orkesterssammenheng er det gjerne tverrfløyta vi tenker på. Også denne typen fløyter har en historie som strekker seg lenger tilbake enn vi egentlig har oversikt over, men man regner med at den dukket opp i Europa via Byssants i løpet av middelalderen. Tverrfløyta gikk gjennom en stor utvikling på 1700- og 1800-tallet, både når det gjeldt utviklingn av klaffer, av materialet (fra tre tre til metall) og selve tonen. Sentral i denne utviklingen var gullsmeden, komponisten og fløytisten Theobald Boehm.Et verk der fløyta spiller en framtredende rolle er Claude Debussys En fauns ettermiddag, basert på Stéphane Mallarmés dikt med samme tittel. Her er det faunen selv som spiller på fløyta, som spiller en viktig rolle i å bygge opp den eteriske, meditative stemningen som preger verket.https://youtu.be/bYyK922PsUw

6. desember: Triangel

I dag vier vi oppmerksomheten til triangelet. Dette er både navnet på en geometrisk figur og på et slagverksinstrument i stål eller berylliumbronse formet i denne figuren. Ett av hjørnene i triangelet er ikke lukket, noe som er med på å skape de rike overtonene når man slår på instrumentet.Triangelens historie spores iblant tilbake til det gamle egyptiske instrumentet sistrum, som var en metallrangle som ble brukt i religiøse seremonier. Triangelens klare tone vekker lett assosiasjoner til det hellige, for ikke å glemme at utformingen lett kan minne minner oss om treenigheten.Triangelet har vært en del av europeisk klasssisk musikk siden midt på 1700-tallet. Mozart, Haydn og Beethoven brukte alle triangel i sine komposisjoner, men vanligvis sparsomt. Stykket vi skal presentere i dag, Franz Liszts første pianokonsert, er ofte kjent som "triangelkonserten", og sies å være det første stykket der triangelet fikk en prominent plass.https://youtu.be/FQqQcWoTPaU?t=94

5. desember: Fagott

Fagotten er et annet av disse doble rørbladinstrumentene, som for utenforstående kan virke litt eksotiske. Vi forestiller oss at å sitte og lage sine egne rørblader, slik fagottister gjerne gjør, må være som å bli innviet i et slags mystisk laug. Måten lufta beveger seg på gjennom instrumentet, først ned og så opp, vitner også om at det her foregår mer enn hva som er synlig for det blotte øye.Navnet kommer fra fransk og betyr bunt, som i en bunt med kvister eller pinner. På engelsk heter instrumentet bassoon. En variant av ordet, faget, betyr ved på gammelengelsk, men vi anbefaler å holde fagotten langt unna flammer! Den lager nemlig en karakteristisk og meget vakker lyd, og bør som alle instrumenter behandles med omhu.For å vise fram denne karakteristiske og meget vakre lyden, har vi gravd fram fagottkonserten til selveste Harald Sæverud.https://www.youtube.com/watch?v=d1g9lQk-enw

4. desember: Tuba

Tuba er den dypeste av messingblåserne. Ordet kommer av latin og betyr "trompet". Strengt tatt er det først og fremst størrelsen som skiller tubaen fra det vi i dag kaller for en trompet. Tuba har dessuten et konisk rør, som stadig blir videre gjennom hele instrumentet (og, jada, en haug små og store andre detaljer).Sammenliknet med mange er tubaen et ganske ungt instrument, konstruert av instrumentmakerne Moritz og Wieorecht i Berlin i 1835. Tidligere ble tubaens funksjon fylt av instrumenter med for oss eksotiske navn som serpente og ophicleide. Romantiske komponister som Wagner og Berlioz kastet seg over det nye instrumentet, som ofte ble brukt for å gi stemme til skurker og uhyrer, eller til komikk.I dag har tubaen en selvsagt rolle i symfoniorkesteret, da gjerne basstuba. Man hører også tuba i korps og brassband, i brasskvintetter, i jazz og egentlig hvor de vil. Tubaister er ofte populære folk som ikke trenger å bekymre seg over å ha for lite å gjøre. De har dessuten sjelden noe problem med å bli hørt!For å vise fram tubaen har vi valgt ut Jabba the Hutts tema fra John Williams' Star Wars. Jabba kan kanskje på mange måter sies å være en karakteristisk tuba-skikkelse?https://youtu.be/u3IpW846I20

3. desember: Obo

Vi har presentert en stryker og en messingblåser. I dag kommet med en treblåser, og ikke hvilken som helst heller: selveste oboen.

Obo er avledet av fransk, haut bois, som betyr høyt tre, som må sies å passe godt på dette instrumentets lyse og karakteristiske tone. Oboen bruker dobbelt rørblad for å skape lyd. Oboens A er kanskje orkestrets svar på en signaltrompet som mobiliserer en tropp soldater: når stemmetonen fra oboen klinger ut over konsertlokalet, og kakafonien av instrumenter som varmer opp smelter sammen i en vakker harmoni, skjønner man at noe er i ferd med å skje. Man tenker derfor kanskje særlig på oboen som et klassisk orkesterinstrument, men den har likevel en allsidighet som lar den bli brukt i en rekke andre sammenhenger også.

I dag er oboen en av flere Instrumenter i fokus, som får en særlig oppmerksomhet og rekrutteringstiltak fra mange av aktørene i musikklivet. Alle er nemlig enige i at et symfoniorkester uten obo ikke er noe stas.

For å presentere oboen har vi valgt et verk av en annen amerikansk samtidskomponist: Jennifer Higdons obokonsert, skrevet for å vise fram de "eksepsjonelle lyriske gavene" til oboen, som hun regner som "et spesielt majestetisk instrument".

​

2. desember: Trombone

2. desember vender vi oss mot en av blåserne, nemlig trombonen.

I går leste vi at fiolin betyr liten bratsj. Trombone betyr derimot stor trompet - av det italienske tromba (trompet) med suffikset -one (stor). Trombonen er unik blant messingblåserne i at man ikke bruker ventiler, men sliden, for å sette riktig tone (noen tromboner har riktignok ventiler, men la oss ikke gjøre det for vanskelig her).

Tromboner blir brukt i en rekke ulike sjangre, fra jazz til korpsmusikk: Den har vært en del av orkesterverdenen siden 1600-tallet, og er kanskje særlig prominent i storsnutede romantiske orkesterverk fra 1800-tallet.

I denne kalenderen har vi imidlertid valgt en moderne komponist, nemlig amerikaneren Ellen Taffee Zwilich og hennes Konsert for basstrombone.

1. desember: fiolin

Velkommen til Orkester.nos julekalender! Her vil vi gjennom 24 dager fram mot jul presentere de ulike instrumentene i orkesteret.Først ut er et svært vanlig orkesterinstrument, så vanlig at det nesten er synonymt med orkester i det hele tatt. Vi snakker selvfølgelig om fiolinen!Den moderne fiolinen dukket først opp i renessansens Italia. Ulike slags strengeinstrumenter med og uten bue har imidlertid blitt spilt lenge før det. Bratsjister kan merke seg navnets etymologi: violino betyr egentlig “liten bratsj”.Men selv om fiolinen er det minste strykeinstrumentet, har det en ledende posisjon i orkestret. Som regel er det fiolinen som bærer melodien, det er den ledende førstefiolinisten som er konsertmester, og mer enn noe annen instrument er fiolinen selve symbolet på klassisk musikk, slik saksofonen er det for jazz eller gitaren for rock.Dermed finnes det også et nærmest uendelig antall stykker man kan presentere for å vise fram fiolinen. Vi har valgt et der man får oppleve en uttrykksfull fiolin som lager mer enn bare de vante “pene” fiolinlydene: Offertorium for fiolin og orkester av den russiske samtidskomponisten Sofia Gubaidulina (for anledningen dirigert av den unge Severus Snape).