En egen barne- og ungdomskulturmelding for første gang

x min lesetid

For første gang i Norgeshistorien har regjeringen kommet med en egen stortingsmelding for barn- og ungdomskultur. Det er Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i samarbeid som har laget denne.La oss ta det viktigste først: meldingen gjør en grundig gjennomgang av alt det som barn og unge driver med av kunst og kultur, og slår en gang for alle fast at det frivillige kulturlivet har ein sentral plass i barne- og ungdomskulturen.Nå er selvsagt ikke det noe nytt, i hvert fall ikke for UNOF og alle oss i orkesterbevegelsen i Norge. Likevel gjør det godt å se at det offentlige Norge endelig anerkjenner det!Meldingen bruker naturlig nok mye plass til å snakke om det offentlige kulturtilbudet, slik som kulturskolene og Den Kulturelle Skolesekken, men det frivillige kulturlivet blir hele tiden nevnt i meldingen på alle punktene.Det mest interessante er at meldingen kommer med mange forskjellige forslag til forbedringer og endring av de offentlige kulturtilbudene, men hver gang det frivillige kulturlivet nevnes er det kun i positive vendinger. Det lover godt!

Hørt i fem av syv tilfeller

De Unges Orkesterforbund (UNOF) har sammen med mange andre organisasjoner kommet med innspill underveis i arbeidet med denne barne- og ungdomskulturmeldingen, og vi var derfor spent på å se om våre innspill ble tatt med. Av syv solide innspill vi kom med, har fem av disse blitt tatt med:UNOF med flere mente at:

Kulturpolitikken må være basert på forskning, ikke synsing

Kapittel 7.1.6 i barne- og ungdomskulturmeldingen trekker frem at vi trenger mer forskning (vurdering), og: "Regjeringa vil: – styrkje kunnskapen om deltakinga i og bruken av det frivillige kulturlivet blant barn og unge".

Vi trenger lett tilgjengelige lokaler av god standard

Kapittel 7.2.1 i meldingen er et eget kapittel om "eigna lokaler til kulturfrivilligheita".

Støtteordningene må bli enklere og bygge på tillit

Meldingen gir ikke noe enhetlig svar på dette, men f.eks. det at kulturloven skal opp til behandling og bedre lokal samordning er det delvis svar på dette.

Barne- og ungdomskulturens behov må være til stede i utdanningen

"Alle som blir uteksaminerte frå ei av lærarutdanningane, skal ha kunnskap om oppvekstvilkår og barne- eller ungdomskultur", slår meldingen fast. Den forteller også om etablering av: "Femårig lærarutdanning i praktiske og estetiske fag blir starta opp frå 2021. Denne utdanninga går lenger i å konsentrere seg om kva dei praktiske og estetiske sidene betyr i barne- og ungdomskulturen, og identitetsdanninga knytte til praktiske og estetiske uttrykksformer."

Det må legges til rette for samarbeid mellom kulturskolen og de frivillige

Svar: Dette er vel det eneste punktet som ikke har blitt innfridd. Meldingen sier riktignok at: "barn og unge skal ha større innflytelse på kulturskolene, og kommunene må selv avgjøre hvordan det skal gjøres".

Det frivillige kulturlivet må være tilgjengelig for alle

Her er meldingen veldig klar! Barne- og ungdomskulturmeldingen bruker mye plass på å fortelle om dette, oppsummert som: "Regjeringa har som mål:

å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, tilgang til kunst og kultur
å sikre at kunst og kultur som blir skapt for og formidla til barn og unge, er av høg kvalitet
å gi alle barn og unge moglegheita til å oppleve og å skape kultur på eigne premissar."

Samle de nasjonale talentensemblene i eget politikkområde

Barne- og ungdomskulturmeldingen gjør også en innsats for talentarbeidet blant barn og unge, og forteller bl.a. at UNOFs nasjonale talentorkester NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester er sammen med flere andre flyttet til egen post på statsbudsjettet, og at "Regjeringa har som mål å leggje til rette for større likebehandling av tilskottsmottakarane ved å kunne sjå liknande tiltak i samanheng på tvers av fagfelta.- Regjeringa vil utrede moglegheiten for ei tilskottsordning for barne- og ungdomstiltak og -ensemble på høgt kunstnarisk nivå".