Notalogen er publisert!

Endelig kan vi lansere en ny versjon av Notalogen. Notalogen er vår digitale katalog over norsk musikk som passer for barne- og ungdomsorkester.

Vi begynte arbeidet med Notalogen helt tilbake i 2022. Vi ønsket å finne ut hva medlemsorkestrene våre hadde bestilt av ny, norsk musikk gjennom 50 år. Det vi fant var at det er utrolig mange stykker der ute som veldig få spiller, men flere kan ha glede av. Derfor valgte vi å lage Notalogen.

Hva er Notalogen?

Notalogen er en digital notekatalog. Det vil si at vi kun er en oversikt over stykker, ikke en nettbutikk. Stykkene som ligger i Notalogen er tilgjengelig andre steder, men vi har kategorisert dem og valgt ut stykker vi tenker er relevante for våre medlemsorkestre. Man kan slå opp stykker etter lengde, årstall, komponist, arrangør, sjanger og besetning. De fleste stykkene har både forhåndsvisning av notene og lydopptak. På den måten skal det være enklere for dirigenter og andre å få et inntrykk av musikken.

Det er mange gode utenlandske nettsider som medlemmene våre bruker flittig. Vi kan ikke konkurrere med disse, men vi har sett at det er et hull i musikken som tilbys. Det hullet skal Notalogen dekke ved å inneholde stykker utifra disse kriteriene:

·     Kun norsk musikk. Med norsk mener vi av noen som bor og/eller virker i Norge.

·     Originale komposisjoner som er skrevet for eller passer for barne- og ungdomsorkester av norske komponister.

·     Arrangementer av norsk musikk, med norsk opphaver.

·     Folkemusikk samlet inn eller arrangert av norske opphavere.

Viktig med ny, norsk musikk

I vår har en arbeidsgruppe bestående av tre dirigenter og pedagoger som er tilknyttet UNOF jobbet med å velge ut de første stykkene til Notalogen. Det er Tove Margrethe Erikstad, Stefan Bivand og Vegar Vårdal. Til høsten skal vi legge inn flere stykker og da åpner vi og opp for at hvem som helst kan sende inn forslag.

Vi spurte dem hvorfor det er viktig at barne- og ungdomsorkestre spiller norsk musikk. “Elevene må fra tidlig alder få et forhold til at det skrives kunstmusikk i dag av levende norske kvinner og menn. Ja, det er alltid utrolig mange hensyn å ta når man skal velge repertoar, men på samme måte som improvisasjon og skapende virksomhet bør være en del av orkesterhverdagen, så bør elevene også få utforske klangene og tonespråket til norske nålevende komponister” forteller Tove Margrethe Erikstad. Hun jobber i både Jar skole strykeorkester og Steinerskolens strykeorkester i Oslo. Tove forteller videre at “På denne måten skaper vi en naturlig relasjon til den helt nyskrevne musikken ikke bare for morgendagens musikere, men også for fremtidens publikum. Musikk har blitt skapt i sin samtid gjennom hele historien, og den tradisjonen må vi holde i hevd og videreutvikle ved å spille den musikken som skrives i dag.”

“I tillegg vil jeg legge til at barn og unge har en iboende intuisjon og kreativitet når det gjelder å leke seg med de klangmuligheter som finnes i strykeinstrumentene. Det å sammen lytte etter nyansene i for eksempel alle mulige luftlyder man kan lage, kan åpne ørene til oss alle” sier Tove avslutningsvis.

Vegar Vårdal som og er i arbeidsgruppa arrangerer og komponerer mye musikk selv. For han er det viktig at det fins musikk for de aller yngste. “Jeg fikk undervisning i arrangering og komponering av Wolfgang Plagge på videregående, og her dro han frem det ene norske stykke etter det andre og gjorde oss bevisst på hva som finnes der ute og hvor lite som egentlig lages i dag. Da begynte det å gro en liten tanke om at vi må alle ta et ansvar for å få frem den norske musikken til de unge, og inspirere dem med vår kulturarv. Derfor begynte jeg å arrangere for unge strykere, og i dette arbeidet så jeg hvor viktig det var å få med seg alle aldersgrupper.” Han brenner for at de som kun har spilt i noen få uker også skal kunne være med på deler av orkesterets fremføring, samtidig som de ungdommene som på et vis er på vei til et større orkester skal ha nok utfordring til at de blir litt lenger.

“Jeg merker meg at spesielt for de som er yngst, og de som har spilt minst, mangler det gode komposisjoner og godt tilrettelagt arrangement. Vi ser at det i mange av de stykkene vi har til behandling hos oss i Notalogen, så er det ikke mye som skal til før det faktisk kan spilles av flere og da gjerne flere mer uerfarne. I tillegg kunne det gjerne lages mer unike arrangement og komposisjoner for de yngste, noe som de kan være stolte av og som de med glede vil vise frem til sine venner over hele verden” sier Vegar.

Støtteordning for noteinnkjøp

Det kan være dyrt for mange orkestre å kjøpe noter. Derfor har landsstyret i UNOF bestemt av vi skal støtte innkjøp av noter som er tilgjengelig i Notalogen. Et orkester kan få inntil 80% dekket av kostnadene til ett notesett per år. Dere kan lese mer om støtteordningen her.

Spill mer norsk musikk!

Med Notalogen håper vi at det blir lettere for medlemmene våre å spille mer norsk musikk. Det er vår kultur og vår kulturarv. Vegar Vårdal i arbeidsgruppa forteller hvorfor vi skal spille norsk musikk.

«Jeg husker hvor utrolig artig det var å komme til øving med Høvik og Stabekk strykeorkester og oppdage at det vi skulle spille denne dagen var skrevet av en norsk, stor komponist. Det gjorde at jeg som barn, og etterhvert ungdom, ble bevisst hva som er min nasjons kultur og lære meg å bli stolt av dette. Det er jo også en stor bonus å kunne spille dette for mine venner i andre land, og jeg glemmer ikke når vi fremførte Grieg og norsk reinlender i en kirke i Edinburgh med strykeorkesteret. Da var jeg både stolt og kry, og gledet meg til å spille de andre konsertene på vår lille turné.”

Det kan inspirere nye generasjoner med komponistspirer ved å fremføre musikk av noen fra samme land som en selv og som til og med lever. Det kan gi uventete musikalske øyeblikk og introdusere nye ører for musikk de ikke har hørt før. Vi takker Norsk komponistforening og Nasjonalbiblioteket noter for samarbeidet med Notalogen. Den vil bli oppdatert hvert semester med nye stykker, så det er bare å følge med!

‍