UNOF på tinget

x min lesetid

Regjeringa, ved kulturminister Abid Raja og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, har nylig lagt fram den aller første stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur.Denne uka var UNOF på Stortinget (eller strengt tatt på Zoom) for å si vår mening om meldinga. Her kan dere lese styreleder Birgitte Mikalsens innspill til stortingspolitikerne.

En viktig synliggjøring

Vi er glade for at det endelig og for første gang har kommet en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Dette er en viktig synliggjøring av et felt som så å si alle er innom i løpet av livet.UNOF er tilsluttet Norsk Musikkråd, en paraplyorganisasjon for det frivillige musikklivet. Vi støtter i alle vesentlige trekk høringsuttalelsen deres. I likhet med NMR skulle vi også ønske at meldingen viet større oppmerksomhet til de frivillige barne- og ungdomskulturorganisasjonene.Denne høringsuttalelsen kommer derfor til å konsentrere seg om noen tilleggsmerknader UNOF ønsker å komme med. For å få det fulle bildet av hva UNOF mener, kan dere altså lese uttalelsen fra NMR først, og så denne.

Dette er vi fornøyd med

Vi er glade for at meldingen anerkjenner at «[a]ktiviteten og arbeidet til dei frivillige organisasjonane er sentralt i barne- og ungdomskulturen». I arbeidet med meldingen har UNOF kommet med en rekke innspill, og ser at flere av dem har blitt svart på.Blant annet merker vi oss at regjeringen vil styrke kunnskapen om deltakelsen i det frivillige kulturlivet blant barn og unge, og at «[a]lle som blir uteksaminerte frå ei av lærarutdanningane, skal ha kunnskap om oppvekstvilkår og barne- eller ungdomskultur».Barne- og ungdomskulturmeldingen gjør også en innsats for talentarbeidet blant barn og unge. UNOFs nasjonale talentorkester NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester er sammen med flere andre er flyttet til egen post på statsbudsjettet, og «[r]egjeringa har som mål å leggje til rette for større likebehandling av tilskottsmottakarane ved å kunne sjå liknande tiltak i samanheng på tvers av fagfelta».Vi er svært fornøyde med denne utviklingen. Det er også positivt at «[r]egjeringa vil utrede moglegheiten for ei tilskottsordning for barne- og ungdomstiltak og -ensemble på høgt kunstnarisk nivå».

Men...

Samtidig savner vi en tydeligere konkretisering av en del utfordringer de frivillige organisasjonene på barne- og ungdomskulturfeltet står overfor. Blant annet er brukermedvirkning og demokrati, lokaler og gjennomføring av Fritidskortet viktige punkter som krever tydeliggjøring.Vi ønsker også en mer konkret diskusjon av arbeidet med inkludering, og det faktum at inkluderingsarbeid er krevende også ressursmessig. Organisasjonene trenger klare og tydelige beløp for å få til de politiske ønskene på dette feltet.

Inkludering og utenforskap

Meldingen forklarer godt utfordringene med inkludering og utenforskap, og hvordan sosioøkonomiske skiller er med på å avgjøre hvem som deltar og ikke. Vi deler ambisjonene om «å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, tilgang til kunst og kultur» og «å gi alle barn og unge moglegheita til å oppleve og å skape kultur på eigne premissar». Det er bra at meldingen vier såpass stor oppmerksomhet til dette.I vårt arbeid oppfatter vi at utenforskap ikke bare handler om kulturell kapital og preferanser. Det handler også om kroner og øre, rett og slett å ha råd til å være med på aktivitetene. I våre orkestre treffer vi mange foreldre med høy kulturell kapital som, fordi de valgte en karriere innen musikklivet med dertil hørende lønns- og arbeidsforhold, sliter med å ha råd til å gi barna den samme opplevelsen av å spille musikk som de har hatt selv.I møte med det offentlige virkemiddelapparatet, når vi søker om prosjektmidler til inkluderingstiltak, virker det som vi iblant møter en holdning om at lavterskeltilbud og egne tiltak spesielt rettet mot ekskluderte grupper er det som skal til. Fra vår synsvinkel virker dette stigmatiserende, og ikke inkluderende.

Kroner og øre

De som ikke får være med er ikke nødvendigvis ressurssvake. Kanskje har de bare dårlig råd. Vi hører mange historier om noen som ikke egentlig har råd til å være med, men som likevel får være med i orkesteret uten å betale. Kostnadene dekkes av orkesteret, utenfor statistikker og offisielle virkemidler.Derfor mener vi at det er vel så viktig å sørge for at de ordinære aktivitetene er åpne, tilgjengelige, inkluderende og rimelige. Organisasjoner som er økonomisk robuste, og som ikke er avhengig av å kreve høye deltakeravgifter, har også bedre mulighet for å være inkluderende.I likhet med mange er vi spente på hvordan Fritidskortet kommer til å gripe inn i denne situasjonen. Vi skulle ønske at meldingen var mer konkret om ambisjonene, omfanget og tidsplanen for dette.

Tilgang til lokaler

Tilgang til rimelige lokaler av tilfredsstillende standard er en stor utfordring for mange av våre orkestre. Det var vanskelig før, og har for mange blitt enda vanskeligere og dyrere med pandemien. Dette til tross for at politikere har bedt om at frivillige skal få tilgang til bl.a. offentlige skolelokaler.Økte leiekostnader er en direkte årsak til at mange av våre aktiviteter har blitt dyrere de siste årene. Dette går dermed ut over orkestrenes mulighet til å fungere inkluderende.Selv om meldingen skriver mye bra om lokaler, er ikke dette spørsmålet tatt tak i. Ettersom lokaler er en så viktig faktor for aktiviteten burde dette vært gitt mer vekt og tydelighet. Hvordan skal frivillige få tilgang til offentlige lokaler som f.eks. skoler når skoleeierne ikke lytter til offentlige signaler om at frivillig aktivitet for barn og unge skal få tilgang til skolene?

Samarbeid med det offentlige

For mange av våre orkestre er samarbeidet med den lokale kulturskolen helt avgjørende for deres virksomhet. Vi støtter derfor ambisjonen om at barn og unge skal ha større innflytelse på kulturskolene, og at kommunene selv må avgjøre hvordan det skal gjøres. Det later til å være en tydelig bevissthet i meldingen om behovet for samarbeid mellom det offentlige og det frivillige, og det er bra.Samtidig er meldingen skuffende lite konkret om hvordan dette skal gjøres. Selv om vi er enige i at lokale forhold bør og må være avgjørende for akkurat hvordan denne innflytelsen skal utøves, hadde vi ventet oss at en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur skulle være mer ambisiøs og mer tydelig i å legge til rette for at dette skal bli mer enn fine ord.

Les mer om barne- og ungdomskulturmeldinga

Lese mer?

Hold deg oppdatert på orkesterverdenen.

Vis alle
Norges største orkesterNorges største orkester
Over 200 barn og unge i Stavanger Konserthus.
– Det var nesten litt uvirkelig at Dronningen faktisk var der– Det var nesten litt uvirkelig at Dronningen faktisk var der
Jan 28, 2024
Urfremføring, trær som drømmer og storfint besøk.
Pangstart for OrkesteråretPangstart for Orkesteråret
Jan 8, 2024
I fjor startet tre 11-åringer opp Piccolino Orchestra. I helgen var deres aller første konsert.
Treet lever videreTreet lever videre
Nov 17, 2023
Hvordan tar du best vare på instrumentet ditt? Svaret får du her.