Norges største orkester

I Stavanger Konserthus møttes over 200 deltakere på Kjempeseminaret i helgen. Det var for 26. gang at unge musikkentusiaster fra Rogaland, Vestland, Viken og Agder spilte sammen.

‍

Over 200 deltakere på Kjempeseminaret har blitt en tradisjon de siste årene. Det antas å være et de største orkestrene i landet, når alle samles på scenen i avslutningsnummeret.

‍

– Et orkester er en sosial arena der alle er viktige brikker, en organisme der man skaper noe sammen. Ved å jobbe mot felles mål utvikler man en lagånd og et fellesskap, og man utvikler evnen til samspill og samarbeid. Dette er egenskaper som man også drar med seg i andre situasjoner i livet. Man lærer å lytte til både seg selv og andre, ta hensyn til hverandre og slippe hverandre fram, sier Kjersti Nilsen.

Kjersti Nilsen er kunstnerisk leder for Kjempeseminaret.

Kjempeseminaret har blitt en begivenhet for unge musikere fra orkestermiljø i hele regionen. Fredag til søndag er det øving og overnatting på Røyneberg skole. Kjempeseminaret avsluttes i Stavanger Konserthus, hvor alle samles til et stort fellesnummer. I år ble “Festivity” av Ingebjørg Vilhelmsen fremført.

Inspirasjon

– Mange av deltakerne på Kjempeseminaret spiller i orkestre til daglig, men slett ikke alle. For deltakere med lite eller ingen orkestermiljø der de bor, kan Kjempeseminaret være en viktig faglig og sosial arena, og gi inspirasjon og motivasjon til å stå på videre, sier Nilsen.

Under Kjempeseminaret 2024 hadde Nilsen ansvar for «det midterste»orkesteret, Vivace.

– Det besto av en herlig gjeng på nesten 70 musikanter. De var ivrige og arbeidsomme, hadde en veldig bra progresjon gjennom helga, og leverte en kjempeflott avdeling under avslutningskonserten. Veldig kjekt! skryter Nilsen.

‍

En annen som var mektig imponert over de unge musikantene var dirigent for Rogaland Ungdomssymfoniorkester, Ebbe Sivertsen.

‍

– Det som alltid overrasker meg er hvor de unge musikerne henter engasjementet sitt fra. Her virker det å variere veldig. De eldste ungdommene har gjerne utviklet flere klassiske referanser når det gjelder musikken de liker å høre på. De yngste blir nok mer fargelagt av hva foreldre og eldre søsken hører på, forteller Sivertsen.

 – Jeg pleier å spørre musikerne i RUSO av og til hva de har lyst til å spille. Det er kjempe gøy når de kommer med ønskelisten sin. Det innbefatter alt fra filmmusikk, ballettmusikk, symfonier, overturer og gaming musikk. I dag kan man trygt si at, ja, alt dette er sånn som et symfoniorkester skal spille! fortsetter han.

‍

Han dirigerte også det store fellesnummeret. Han forteller hvordan det er å dirigere så mange musikere samtidig.

‍

– Min viktigste rolle er å være tydelig. Alle bevegelser må være så store at de lengst bak, ut på kantene, også kan se slagene mine.

–Det viktigste jeg tenkte på er at her er det 200 ulike individer som alle har sitt å tenke på. Noen er kanskje sultne eller slitne, andre er veldig motiverte, noen er irritert på at de står så langt unna. Derfor må jeg prøve å gjøre ting så effektivt som mulig. Ikke stoppe for ofte, ikke si for mye. Altså, vise tydelig med hender og øyne hva som skal skje, utdyper Sivertsen.

– Jeg tenker at de yngste er like gode på å ta imot tydelighet som de eldste, sånn at det ikke bør være grunn til å gjøre så mye annerledes av den grunn, avslutter han.

‍