Spiller Svanen i norsk storfilm

I filmen Armand sitter det ei jente på 14 år i en neongrønn joggedress og spiller cello. Hun spiller stykket Svanen av Camille Saint-Saëns. Det er Elisa Levy (15) fra Bestum strykeorkester og Juniorensemblet til Barrat Due.

‍

– På slutten av filmen, så kommer hovedpersonen, som blir spilt av Renate Reinsve, inn i et rom der jeg sitter og spiller. Jeg sitter der i en neongrønn joggedress, for det skal være litt dystopisk. Også slutter jeg å spille for å se på henne, fordi jeg skal forestille en jente som sitter der og øver. Hovedpersonen kommer inn i rommet og ser på meg i noen sekunder, og så går hun videre til et kor som synger. Klippet er ikke veldig langt, men regissøren sa at den scenen var et vendepunkt i filmen, sier Levy.

Hvordan var det på innspillingen?

– Jeg var veldig nervøs, men alle var veldig hyggelige og omtenksomme. Jeg opplevde at de brydde seg om meg. Vi var i et helt svart rom med en del crew rundt. Noen hadde ansvar for kamera, noen for lyd. Jeg satt på en matte, så ble jeg trukket bakover på den matta mens jeg spilte. Også husker jeg at jeg måtte telle inni meg mens jeg spilte, for å huske når jeg skulle snu meg mot Renate. Det å spille i en film var jo noe helt nytt, men det var veldig gøy.

Elisa fikk rollen i juni 2023, etter en omstendelig prosess med både bilder og video av at hun spilte. Det hele startet med en etterlysning fra Kulturskolen der et filmcrew søkte etter en jente i alderen 13-15 som spilte cello, til en filminnspilling i Ålesund. Mammaen til Elisa svarte på e-posten ganske raskt, for vi skulle til Ålesund den sommeren likevel.  

– Jeg tror ikke mamma egentlig visste hva slags film det var først. Vi ble veldig overraska da vi ble kontaktet for å komme på innspilling i Ålesund i tre dager, forteller Elisa.

‍Også spiller du stykket Svanen. Hva betyr det for deg da, det stykket?

 – Jeg har spilt det i forskjellige perioder av livet mitt. Da jeg var yngre og senere. Du ser andre ting når du blir eldre og spiller det på en annen måte. Og så er det et veldig fint stykke. Jeg er glad i det. Jeg synes det er veldig elegant. Det er på en måte litt majestetisk. Og svaner er jo litt majestetiske, kanskje

Elisa startet å spille cello i tredjeklasse, litt fordi det ikke var flere plasser på fiolin. Men det skulle vise seg å være et lykketreff.

 – Jeg trives godt når jeg sitter på cellorekka i orkesteret. Når vi først får melodien, for det er ikke så ofte, da får vi alltid de fineste melodiene. Celloen har et så stort register og en sånn varm og moden klang, sier hun.

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍