Men er det nyttig?

Alle er enige om at det er gøy å spille musikk. Men er det nyttig? Bidrar til det til samfunnet, eller er det bare underholdning for spesielt interesserte? Lærer man noe? Blir det noe penger av det?For mange av oss vil spørsmålene virke underlige. Det er jo musikken som er poenget, ikke alt det andre. Å spille er både meningsfullt og en belønning i seg selv. At man i tillegg bidrar til sysselsetting, helse og læring er bare en bivirkning.Men musikk har også en nytteverdi. Den skaper positive ringvirkninger i samfunnet rundt seg. Det kan være fint å være klar over når man skal argumentere for at penger samfunnet bruker på musikk er vel anvendte midler.To rapporter utgitt av Norsk musikkråd forsøker å konkretisere dette nærmere.

Musikk er god samfunnsøkonomi

Rapporten "Verdien av musikk" av Norsk musikkråd tar for seg den samfunnsøkonomiske verdien av musikk i Norge. Den viser at musikk har en betydelig samfunnsøkonomisk verdi og bidrar til sysselsetting, verdiskaping, kultur og trivsel.Rapporten består av tre deler:

• En gjennomgang av relevant forskning på feltet
• Barrierer og motivasjonsfatorer for deltakelse i musikk
• En kartlegging av offentlige virkemidler for deltakelse i musikklivet

Rapporten peker på betydningen av musikk for samfunnets trivsel og helse, og viser at musikk kan ha positive effekter på blant annet mental helse, læring og sosial integrasjon.Rapporten gir også en oversikt over ulike støtteordninger og tiltak som bidrar til å styrke musikksektoren og øke dens samfunnsøkonomiske verdi. Dette inkluderer blant annet støtte til musikkutdanning, kulturaktiviteter og musikknæringen.

Læring og utvikling

Rapporten har en egen del dedikert til barn og unge, som peker på at musikk spiller en viktig rolle når det gjelder læring, utvikling og trivsel.Musikkutdanning og musikkaktiviteter kan ha positiv innvirkning på barn og unges utvikling, spesielt når det gjelder kognitive og sosiale ferdigheter. Musikk kan også bidra til å øke selvfølelsen og selvtilliten til barn og unge, og gi dem følelse av tilhørighet og fellesskap.Musikk kan blant annet

• bidra til kognitive ferdigheter, som igjen kan bidra til kreativitet og øker læringsevne blant annet innen språk og leseferdigheter
• gi mestringsfølelse og selvtillit
• fremme positive tanker og følelser
• bygge fellesskap og identitet
• har en estetisk komponent som bidrar til at mange opplever at kunsten gir en form for resonans i livet, et rom som gir livet mening

Store forskjeller

Rapporten peker på utfordringene knyttet til tilgangen på musikkutdanning og musikkaktiviteter for alle barn og unge i Norge. Det er fremdeles store forskjeller i tilgangen til musikktilbud mellom ulike deler av landet og ulike sosiale grupper.Derfor trekker den fram behovet for å øke tilgangen til musikkutdanning og musikkaktiviteter for alle barn og unge, uavhengig av deres bakgrunn og bosted. Dette kan blant annet gjøres gjennom å styrke musikktilbudet i skolen, øke støtten til musikkaktiviteter og musikkorganisasjoner, samt legge til rette for kultur- og musikkaktiviteter på lokalt og nasjonalt nivå.

Store penger i musikken

Om lag 10 prosent av befolkningen opp til 80 år er aktive deltakere i musikklivet. Til sammen legger de ned et betydelig antall timer i form av egenøving, fremføring og ikke minst frivillig arbeid og innsamlingsaktiviteter. Det går fram av rapporten "Musikk i kroner og ører", som er skrevet av Vista Analyse AS på oppdrag av Norsk musikkråd.Denne aktiviteten representerer store verdier både for enkeltpersoner og for samfunnet. Ikke alle verdiene er enkle å måle i penger. Vista Analyse prøver likevel, og kommer fram til at

• Den egenopplevde nytten av øving og spilling anslås til om lag 11,4 mrd. kroner årlig.
• Publikumsnytten anslås til i overkant av 500 mill. kroner årlig.
• Verdien av frivillig arbeid og innsamlingsaktiviteter anslås til nær 3,5 mrd. kroner årlig.

Musikkens samfunnsnytte kan deles i tre:

• For deltakerne er deltakelse i musikklivet lystbetont og en kilde til glede.
• For samfunnet gir musikklivet bedre helse og læringsevne hos dem som deltar, som også merkes blant annet gjennom verdiskapning i samfunnet. Flere sunne leveår gir lavere helseutgifter og velferdsøkninger i samfunnet.
• I tillegg kommer nytteverdien for de som ikke deltar direkte. Det handler blant annet om nytten for tilhørere til musikkfremføringer, men også nytten for den kommersielle musikkbransjen ved at et stort antall musikere læres opp i det frivillige musikklivet.

...også i frivilligheten

Det frivillige musikklivet, som kor, korps og orkestre, er en viktig del av den norske musikkøkonomien. Denne delen av musikksektoren har også blitt påvirket av pandemien, men har vært i stand til å tilpasse seg og finne alternative måter å opprettholde aktiviteter på.Rapporten understreker også viktigheten av å støtte det frivillige musikklivet og bidra til å opprettholde og videreutvikle denne delen av musikksektoren. Rapporten peker på et stort mangfold av musikktilbud for barn og unge i Norge. Det dreier seg om alt fra organiserte tilbud i regi av musikkskoler og orkestre, til uorganiserte musikkaktiviteter som bandøving og hjemmesnekrede studioer.

Viktig arbeidsgiver

Rapporten viser at musikksektoren også er en viktig arbeidsgiver for unge musikere og artister. Mange unge musikere og artister får sitt første gjennombrudd gjennom musikktilbud og -aktiviteter for barn og unge.Rapporten peker også på utfordringene knyttet til å sikre like muligheter og tilgang til musikktilbud for alle barn og unge i Norge, uavhengig av deres bakgrunn og bosted. Det er fortsatt en utfordring å sikre at alle barn og unge får tilgang til musikktilbud av høy kvalitet.